Taler ved 15-årsjubileet 25.april 2008


img_0111jpg

Torkils tale

 

Kjære venner. I dag er det 15 år minus 1 dag at 19 spente sangere og en spent dirigent var samlet til første øvelse i menighetssalen i Fossum kirke. Både Inge Lise og flere andre av dere var der fra første stund

Jeg har tenkt å hente frem noen milepeler. Det hadde vært noen samlinger i månedene før 26.april 1993 der flere hadde tatt en dugnad som dirigent. Blant initiativtakerne var Hans Arne Akerø, Svein Georg Busk, Målfrid Horne og Hilde Ihler. Jeg ble spurt om å dirigere, men sa først nei siden det hadde vært så mye jobbing gjennom 12 år i Sangkoret Vox. Men så ble det foreslått øvelser annenhver uke, og jeg sa ja. Og øvelsen skulle vare 1 ½ time. Så egentlig øver vi altfor mye. På årsmøtet i 1994 var det forslag om ukentlige øvelser, men i referatet står det ”ikke aktuelt for dirigent”! Men da ble det vedtatt med 2 timers øvelser,

Den aller første sangen, nr. 1 i arkivet, er Chaplins ”Smil”, og vi hadde første konsert etter et par måneder, 6.juni, kortreff med Grorud arbeiderkor , Sangkoret Hadelendingen og Fossum kantori . I løpet av det første året, 1993 hadde vi 7 opptredener og året etter 11 opptredener, så vi la oss på et høyt aktivitetsnivå helt fra begynnelsen.

Etter et halvt år, høsten 1993 sto det 47 navn, på listen. I en navneliste 3 år senere står det 38 navn. Medlemslisten fra 2001 har 81 navn. I følge den nye CD-platen har vi nå 60 aktive medlemmer. Vi reiser 49 sangere til Ungarn.

Jeg er litt opptatt av dette med å være mange. Vi er ikke så sårbare ved fravær, selv om vi mange ganger har hatt et altfor høyt fravær, som forteller om en manglende forpliktelse, tenker jeg. Musikalsk blir det en mye rundere og varmere klang med et stort kor. Og sosialt sett er det morsommere med et kor som vokser. Et kor som ikke vokser, stagnerer og går tilbake. Det er morsomt å være i et pulserende miljø. Et stort kor forteller at mange synes det er et hyggelig sted å være.

Hva har vært milepeler i 15 år? Jeg skal nevne noen:

I 1996 dro vi for første av fire ganger på vinterfestival til Røros.

1996 begynte vi med julekonsert 1.søndag i advent . Noen år koret vi Hanne Krogh på Stovner senter samme dag. Men så konsentrerte vi oss på kirkekonserten, først med Lions og Kjell Karlsens orkester, senere med Jan Thoresens orkester og fra 2004 på eget ansvar. De første årene bidro koret med 7 sanger. Senere ble det opp til 21 julesanger fra korets side.

Hvem har ikke vært solister med oss: Ellen Nicolaysen, Finn Eriksen, Inge Stangvik, Jorunn Erdal, Sonny Beth Holth og Vestli skolekor, Anita Hegerland, Ivar Simastuen, Silje Nergaard og Heine Totland, Terje Stensvold, Stephen Brandt-Hansen og Jenny Jenssen. Og vi har også stått for hele programmet helt alene.

Høsten 1998 begynte vi med ”Sosialkor” to-tre ganger hvert semester.

I 1998 dro 25 personer til Irland og sang 26 ganger her og der. 5 år senere reiser 37 til Island, og torsdag drar vi sørover med dobbelt så mange som for 10 år siden.

Sammen med Magnolia Jazzband hadde vi årlige jazzkonserter fra 1999 og i 8 år fram til 2006 med ekstranummer på Fagerstrand.

Vi hadde seminarhelg på Sjusjøen i april 2005 og året etter på Skiphelle i Drøbak. Men vi hadde allerede en lørdag i 1996 et en dags seminar og det samme året etter.

Andre spesielle konserter har vært Evert Taube-sanger i Gamle Logen med Ruseløkka janitsjar, Sunnås sykehus, Oscarsborg, Drøbak, Frogn kirke, Bredtvet fengsel … Vi har hatt hyggelige turer til Hovedøya, til Liastua, til Kragerø……

Før 5-årsjubileet gjennomførte vi en undersøkelse i koret om repertoaret. 39 kormedlemmer svarte, og ingen sanger var så upopulære at de fikk karakter ”ikke brukes”. Repertoaret var da på 31 sangere, og 28 fikk karakter ”gjerne brukes” eller ”bør brukes”. Jeg tror at repertoaret også nå ti år senere har stor oppslutning. Gjennom noteutvalget har vi en god planlegging av nye sanger. Vi synger mye annerledes enn andre kor, og de spesiallagde korarrangementene er blitt trykt og utgitt foreløpig i 5 notehefter og kjøpes og synges av kor mange steder. I den siste listen jeg fikk fra TONO sto det at vår utgave av ”Go tell it” ble sunget i Stavanger, ”Everytime I feel the Spirit” i Trøndelag og ”Gje meg handa di” i Arendal.

Allerede ved 5-årsjubileet foreslo jeg at vi skulle spille inn en plate. Og jeg foreslo det på nytt ved 10-årsjubileet. Og nå har vi gjennomført det på en veldig god måte.

Hvordan samarbeider en dirigent med styret? Jeg synes det har vært en fin arbeidsdeling der jeg ikke bruker mye tid på styremøter.

Sjur Ødegaard var formann de første ti årene og fortjener en helt spesiell oppmerksomhet og takk for den betydelige innsatsen. Sjurs skål!

Alltid har styret og dirigent jobbet med sine ulike ting og samarbeider rasjonelt. Korarbeid kan være veldig tidskrevende, og for noen som driver med kor rundt omkring er koret deres liv. Noen dirigenter og noen styreledere har et eierforhold til koret og det er noe av det aller viktigste i deres daglige tilværelse. Jeg synes at vi har et sunt forhold til koret der koret er viktig når det står på med øvelser og program. Men det belaster ikke livene på grunn av at det er tidkrevende.

Det er veldig vanlig med smågrupper og klikker i et kor. Jeg tror det er sjelden at det er så lite som vi har det. Det er ikke galt at noen kjenner noen bedre enn andre. Men jeg tror ikke noen føler seg utenfor i koret. Jeg synes vi har en inkluderende væremåte – i hvert fall slik som jeg opplever det.

Ved en undersøkelse for noen år siden blant 1200 svenske korsangere svarte 88% at dirigenten har ganske stor eller meget stor betydning for at du er med i koret. Det er jo en stadig utfordring å vite det som alltid står i lærebøker om kordirigering:

Det finnes ingen dårlige kor, - bare dårlige dirigenter.

Og da er det en fordel å være dirigent og stå slik at man ikke ser tilhørerene….

Hva er bursdagsønsket for de neste 15 årene? Om 15 år er jeg 79 år gammel og temmelig sikkert ikke dirigent. Men fortsatt er koret for meg en god opplevelse, som gir stimulans og fine opplevelser sammen med hyggelige mennesker. Jeg er alltid høyt oppe etter en korøvelse fordi det er skapt noe helt spesielt. Det er som de sier i Sverige: En vakker sang børster støvet av hjertet.

Det er alltid en spørsmålsstilling i et kor hva som er viktigst – det musikalske eller det sosiale. Det ideelle svaret må være at vi makter å gjøre begge deler samtidig. At vi tar vare på det menneskelige mens vi jobber musikalsk. Og at vi tar vare på det musikalske i driften av koret.

Jeg synes vi har funnet en god balanse, og jeg gleder meg til fremtiden, hvor kort eller lang den blir, sammen med dere. Gratulerer med dagen!

 

 img_0118jpg

Formannens tale

 

Den aller første bok jeg fikk i gave av mannen min da jeg ble kjent med ham var: Det norske folks bedrøvelige liv og historie. Om det var fordi- jeg som er dansk skulle få litt historisk innsikt- eller, om det var fordi jeg ikke skulle ha for store forventninger vet jeg fortsatt ikke.

 

Men - det var faktisk den tittelen som satte meg på ideen om å lage en liten historie - ikke om ”Korets bedrøvelige liv og historie” men om ”Korets muntre liv og litt historie.”

 

En vanlig øvelse kveld:

Ankommer i god tid før kl. 20.00. Røykskyen står tett i inngangspartiet. En fast gjeng har tatt plass og gjør sitt beste for å klarne stemmene. Noen nyter dog kun duften.

Biler fra fjern og nær parkeres med millimeters avstand.

Inne på kjøkkenet er nymfene allerede i gang. Takk og pris at de finnes!! Plutselig er også 4 rader med stoler på plass. Noen ansvarsbevisste ordner. Alt er som det skal. Vår kjære dirigent rigger sitt piano til i riktig posisjon, nye og gamle noter blir sirlig lagt frem.

Så har klokken slagen og alle innfinner seg på sine faste plasser – har all kommet, tro?? Nei vi mangler ---får vente litt med å låse.

Opp å stå, inn med magen----stå på begge bein--- du verden så lydhøre vi er - sånn med en gang.

Oppvarmingen har begynt ---litt surt tolker vi signalene fra dirigenten rett. Men, når det kommer til kanon lyder det nesten helt fantastisk. Dirigentens strenge blikk forvandles til et optimistisk, ja - nesten fornøyd uttrykk. Enn så lenge…. Ja det var bra, ja bra synger vi for fulle hals.

Neiiiiiiii tordner dirigenten. Dere må da åpne ………. Vær så god og sitt. Åhh endelig.. Beskjeder. Nei!! Navneopprop. Ja! Gratulerer med dagen. Alle blir vi eldre og hedres det vil vi.

Så kan vi endelig begynne—hvis vi da skjønner hvilken sang det er.

FOR hvilken nr.– det holder dirigenten tett til sitt bryst.. Vi leter febrilsk – det hviskes 76 på x og tvers. Han har sikkert en baktanke.

Alt og bass sammen. Bass og tenor. Alt, bass og tenor. Alt, alt. Vi andre venter lengselsfulle. Og det er da det skjer!!! Hvisking - tisking, skravling. Det er jo 14 dager siden sist.